Gresk minigrammatikk

Her ligger de viktigste reglene i nytestamentlig gresk grammatikk. Er gresk fortsatt gresk for deg? - Det må vi gjøre noe med!

Endelser og morfemer er gjevnt over markert med en mørkerød farge for å hjelpe deg å se viktige mønstre. Om dette bare forvirrer, anbefales det å forandre i innstillingene.

Forkortelser

GNT

Gresk nye testamente

Gresk

Nytestamentlig/hellenistisk gresk

TR

Textus Receptus Stephanus 1550

---

Alfabetet

Det Greske alfabetet har 24 bokstaver. Navnet på bokstavene sier også noe om uttalen. (Alfa uttales "a" osv). Lag lapper med bokstaven på en side og navn/uttale på andre siden. Eventuelt bruk denne.

---

Artikkelen

Artikkelen bøyes i kjønn, tall og kasus og forekommer veldig hyppig i GNT (20.433x i TR). Ettersom det er 138.162 ord totalt i GNT, er faktisk 15% av alle ord en artikkel.

Glem ikke å øve med Grammatikkøveren. Huk av for "Artikkelen" og øv i vei!

Artikkelens betydning

I tillegg er artikkelen nyttig til å finne kasus, kjønn og tall på eventuelle ugjenkjennelige (avhengig av leser) substantiv som følger den.
Eksempel: τὸν βασιλέα (kongen)
Fordi vi vet at artikkelen "τὸν" er maskulin, akkusativ, entall, kan vi utlede at også ordet "βασιλέα" er maskulin, akkusativ, entall.

---

Substantiv

Første og andre deklinasjon

Ord i første deklinasjon har en siste stammevokal som alfa (f.eks ωρα, χωρα) eller eta (f.eks γραφη, αρχη)
Ord i andre deklinasjon har en siste stammevokal som omikron (f.eks λογος, ανθρωπος, εργον, πλοιον)

Glem ikke å øve med Grammatikkøveren. Huk av for "1. deklinasjon" og "2. deklinasjon" og øv i vei!

Slik ser det ut når med endelsene på ord. λογος (ord), γραφη (skrift) ωρα (time) og πλοιον (båt) er eksempelord.

Tredje deklinasjon

Felles for substantiver som bøyes etter tredje deklinasjon er at de har en siste stammebokstav som er en konsonant. (f.eks πατηρ, σαρκος, ονοματος). Av eksemplene er det bare πατηρ som vises i korrekt oppslagsform (nominativ, entall). Det er fordi stammen til ord som benytter tredje deklinasjon ofte forandres i oppslagsformen. Man kan derimot se ordets stamme i genitiv entall. Vi tar her for oss tre forskjellige ordklasser i tredje deklinasjon. De oppfører seg litt ulikt, men følger hovedmønsteret til tredje deklinasjon. Det fine er at det er flere ord innenfor hver klasse.
Kan du πατήρ, så kan du μητηρ, θυγάτηρ og ανηρ m. fl.
Kan du ονομα, så kan du πνευμα, σῶμα, αἷμα, θέλημα, στόμα, κρίμα, ῥῆμα og στρατευμα m. mange flere.
Kan du βασιλευς, så kan du ιερευς, γραμματεύς, καταγγελεὺς, κεραμεὺς, ἀρχιερεὺς og Ἀλεξανδρεὺς.

---

Pronomen

Personlige pronomen

Du trenger kanskje ikke en påminnelse, men: Grammatikkøveren.

1. og 2. person

3. person

Liker du ikke fargekoden på endelsene? Forandre i innstillinger

Demonstrative (påpekende) pronomen

οὗτος - Denne/disse

ἐκεῖνος - Den/de

Forskjell på οὗτος og ἐκεῖνος

Man kan se på forsjellen mellom de to som en avstandsforskjell. Mens οὗτος beskriver noe som er nærme (denne her/disse her), beskriver ἐκεῖνος noe som er lenger borte (den der, de der).

Relativpronomen

Relativpronomenet kan som oftes oversettes til moderne norsk med ordet "som". Men en mer nøyaktig oversettelse kan ofte være "hvem/hva/hvilket".

---

Adjektiv

Adjektiver bøyes på samme måte som substantiver. I kjønn, tall og kasus. Noen adjektiver bruker 2. deklinasjon i hannkjønn og intetkjønn (2-1-2 adjektiver), mens andre bruker 3. deklinasjon. (3-1-3 adjektiver).

2-1-2 ἀγαθός

Som du ser, er 2-1-2 adjektiver helt like endelsene du har fra substantivene i 1. og 2. deklinasjon.

3-1-3 πᾶς

Denne er det greit å pugge. Ordets rot er παντ, og det hjelper på forståelsen av hvorfor ordet forandrer seg så drastisk.

---

Verb

Oversikt

Greske verb (bortsett fra infinitiv og partisipp) bøyes i person, tall, tempus, modus og diatese.

For eksempel vil verbet ἐσθίει(han spiser) ha disse egenskapene: Presens, aktiv, indikativ, 3. person, entall.

*Pluskvamperfektum er lite brukt og listes av læremessige hensyn ikke i minigrammatikken.
**Optativ er lite brukt og listes av læremessige hensyn ikke i minigrammatikken.

Med verb er Grammatikkøveren særlig viktig å bruke. Øvelse gjør mester!

Indikativ

Indikativ betyr at verbet forteller om noe som har skjedd, skjer eller kommer til å skje. Det behøver ikke være sant det som fortelles om, det er derfor indikativ - det indikerer en hendelse. Andre former som f.eks imperativ indikerer ikke noe om en hendelse, men byr den å skje. Indikativ er den mest brukte form for verb i Gresk.

Oversikt over indikativ

Indikativ deles inn i presens, imperfektum, aorist, perfektum og futurum. Som vi kan se er det tre fortidsformer. Disse er likevel ikke helt like i betydning. De skilles i aspekt. Kort fortalt: Imperfektum beskriver en handling i fortiden som ikke er fullført, aorist beskriver en handling i fortiden uten å si noe om aspekt, perfektum beskriver en handling som er fullført.

Hovedendelser i indikativ

I nytestamenltig gresk er det fire hovedendelser for verb i indikativ som går igjen i alle verbtidene. Ved å lære seg disse kommer man langt på vei, og kan gjenkjenne de fleste indikativendelser.

PS: Verbet λύω (jeg løser/ødelegger) brukes ofte som eksempelverb i tabeller. Det er fordi det er et regulært og kort verb.

Legg merke til at alle 2.person- og 3.person-flertall-endelsene er like.

---

Presens aktiv indikativ

Verb i presens indikativ foregår vanligvis i nåtid. Eksempel: λύεις betyr Du løser.

Eksempel fra NT

ἐν ᾧ γὰρ κρίματι κρίνετε, κριθήσεσθε - For med hvilken dom dere dømmer, skal dere bli dømt.

---

Presens medium/passiv indikativ

Verb i presens medium/passiv indikativ kan oversettes enten passivt eller refleksivt. Eksempel: λύονται betyr "Dem blir løst", eller "Dem løser seg selv".

Eksempel fra NT

λεπροὶ καθαρίζονται, καὶ κωφοὶ ἀκούουσιν, νεκροὶ ἐγείρονται, καὶ πτωχοὶ εὐαγγελίζονται. - Spedalske blir renset, og døve hører, døde blir oppreist, og fattige blir evangelisert.

---

Imperfektum aktiv indikativ

Verb i imperfektum indikativ oversettes som fortid. Det er én av to fortidsformer i Gresk Den andre er aorist. Eksempel: ἔλυες betyr "Du løste".

Imperfektum begynner med augmentet (ε), og ender med sekundærendelser.
Augmentet forandres om verbet begynner med en vokal. Det blir da til η.

TIPS: Hvis du ser en ε (augmentet) foran et verb, kan du være sikker på at det er en fortidsform (Imperfektum/aorist). Du kan også være sikker på at det er en indikativ form, fordi det er ingen andre enn indikativ som benytter augmentet.

Eksempel fra NT

ἦλθεν αὐτοῦ ὁ ἐχθρὸς καὶ ἔσπειρεν ζιζάνια - Hans fiende kom og sådde ugress

---

Imperfektum medium/passiv indikativ

Verb i imperfektum medium/passiv indikativ oversettes passivt eller refleksivt. Eksempel: ἐλυόμην betyr "Jeg ble løst", eller "Jeg løste meg selv".

Eksempel fra NT

καὶ ἐβαπτίζοντο ἐν τῷ Ιορδάνῃ ὑπ᾿ αὐτοῦ - Og de ble døpt av han i Jordan.

---

Aorist

Verb i aorist indikativ beskriver en hendelse som skjedde i fortiden. Den har ikke medium/passiv, men en egen form for medium og passiv. Det gjør det lettere å skille.
Verb danner en aoristform på en av to måter: 1. aorist og 2. aorist.
De som bruker 1. aorist forandrer ikke verbstammen, men legger på formativet "σα". De verb som bruker 2. aorist benytter samme endelser som imperfektum i aktiv og medium, men de forandrer stammen.
Et eksempel på en stammeforandring er verbet λεγω. Presens: λεγω (jeg sier), Aorist: εἶπον (jeg sa).

Eksempel fra NT

1. aorist aktiv:

ἐποίησεν ὡς προσέταξεν αὐτῷ ὁ ἄγγελος Κυρίου· - Han gjorde som Herrens engel bød ham.

1. aorist passiv:

καὶ αἱ πέτραι ἐσχίσθησαν - Og klippene ble delt.

---

Futurum

Verb i futurum beskriver en hendelse i fremtiden. Den har en egen form i aktiv, medium og passiv. I aktiv og medium er endelsen helt lik i presens bortsett fra at det legges inn en σ før temavokalen. I passiv er endelsen helt lik 1. aorist passiv, bortsett fra at det legges inn en σ etter formativet θη.

---

Perfektum

Perfektum beskriver en hendelse som skjedde i fortiden, som er fullført og som har ringvirkninger i nåtiden.

---

Konjunktiv

Konjunktiv (også kalt subjunktiv) beskriver ikke en faktisk hendelse, men beskriver noe som kan skje. Den uttrykker mulighet eller sannsynelighet. Eksempel på dette i Norsk er: "Jeg skulle ønske at vi kunne lære mer Gresk", eller: "Hvis jeg var flinkere, ville jeg øvd mer".

Oversikt over konjunktiv

Konjunktiv har ingen imperfektum-, perfektum- eller futurum-form. Den deles inn i presens og aorist.
Presens har to former: aktiv og medium. Aorist har tre former: aktiv, medium og passiv.

Kjennetegnet for konjunktiv er at den har en forlenget temavokal.
ο blir til ω
ε blir til η

---

Presens konjunktiv

Til høyre ligger presens indikativ for sammenliknign. Legg merke til forskjellen i den tematiske vokalen.

---

Aorist konjunktiv

2. aorist har identiske endelser med presens i aktiv og medium.

I likhet med 2. aorist indikativ er det i 2. aorist konjunktiv ordets stamme som forandrer seg. Verbet har som vanlig enten en 1. aorist form, eller en 2. aorist form. Derfor kan ikke λύω brukes som eksempelverb i 2. aorist.
I passiv er 2. aorist endelser identiske med 1.aorist bortsett fra at den mangler en θ.
I 1. aorist aktiv og medium vinner vi den typiske σ før endelsen til 1. aorist. Ser man en σ, bør varsellampen lyse at her er det en aorist på ferde.

---

Imperativ

Imperativ i Gresk betyr det samme som imperativ i Norsk. Det er et verb som uttrykker en kommando eller et bud. I Gresk finner vi ikke bare imperativ i 2. person ("Du/dere hør!"), men også i 3. person ("Han/dere hør!").
Eksempel: ὁ ἔχων ὦτα ἀκούειν ἀκουέτω. - den som har øre til å høre, -Han høre!

Oversikt over imperativ

Imperativ har i likhet med konjunktiv kun en presens og aorist form.

Verbformer imperativ

Alle samles i samme tabell for enklere sammenlikning. 2. person entall er som du ser ganske variabel mellom formene. Men resten følger følgende regle:

Du trenger ikke pugge. Lær deg denne reglen: τω, τε, τωσαν. σθω, σθε, σθωσαν,

Som vanlig er 2. aorist aktiv- og medium-endelser lik presens.
Aorist-formene har ikke augmentet ε. Husk: Det er bare indikativ-former som har augment.

---

Infinitiv

Infititiv på gresk oversettes på Norsk ved å sette infinitivsmerket "å" foran.
Gresk infinitiv er mer nyansert enn Norsk, og der Norsk ville brukt flere hjelpeord for å uttrykke f.eks "Å være spist", ville gresk uttrykt dette med ett ord: "ἐσθιεσθαι".

Oversikt over infinitiv

Infinitiv har presens-, aorist- og perfektumformer. Infinitiv bøyes ikke etter person, og hver form har derfor bare én.

Verbformer imperativ

Legg merke til at alle slutter på "αι", bortsett fra presens aktiv og 2. aorist aktiv.

---

Partisipp

Partisipper er en svært viktig del av gresk. De er en slags blanding av verb og substantiv og bøyes i tempus og diatese (som verb), og kasus, kjønn og tall (som substantiv). Det er tre tempuser partisipp finnes i: presens, aorist og perfektum. Disse uttrykker ikke tid, men aspekt. Oversettelsen av et partisipp kan ofte være komplisert og krever gjerne flere norske ord for å oversette.

Oversikt over partisipp

Generelt benytter partisipper i aktiv morfemet ντ, mens de benytter μενο/μενη i medium. På grunn av at de bøyes som substantiver er det 24 former for hver. Det er ingen vits å pugge disse, da de følger samme mønstre som vi har fra substantiver. Hvis du lærer deg substantivendelsene godt vil du kunne disse. De formene som benytter ντ bøyes i 3. deklinasjon (3-1-3). Disse vil ha samme mønster som πας.
De formene som benytter μενο/μενη bøyes i 2. deklinasjon (2-1-2). Disse vil ha samme mønster som λογος.

Mange greskstudenter finner partisipp vanskelig. Det kommer gjerne av det intimiderende antallet former. Det behøver ikke være slik. Lær hovedforskjellene mellom formene, og du er godt på vei.

Glem ikke å bruke Grammatikkøveren Øvelse gjør mester!

---

Presens partisipp

Presens aktiv partisipp

Legg merke til at endelsene her er nøyaktig lik ειμι-partisipp.

Presens medium partisipp

---

1. Aorist partisipp

Aorist partisipp har ingen augment.

1. Aorist aktiv partisipp

1. Aorist medium partisipp

1. Aorist passiv partisipp

---

2. Aorist partisipp

2. Aorist aktiv partisipp

Legg merke til at endelsene her er nøyaktig lik ειμι-partisipp.

2. Aorist medium partisipp

2. Aorist passiv partisipp

---

Perfektum partisipp

Som vanlig har perfektum reduplikasjon.

Perfektum aktiv partisipp

Perfektum medium/passiv partisipp

---

ἐιμί - Å være

Verbet for å være er kanskje det viktigste verbet i Gresk. Det er irregulært.

ἐιμί - Indikativ

I indikativ har ἐιμί tre former. Presens, imperfekt og futurum. Det er for å indikere "er", "var" og "vil komme til å bli".

ἐιμί - Konjunktiv

I konjunktiv har ἐιμί kun en presens aktiv form.

Legg merke til at ἐιμί i konjunktiv er veldig lik endelsene i presens aktiv konjunktiv.

ἐιμί - Imperativ

I imperativ har ἐιμί også kun en presens aktiv form. Betydning: Vær!

ἐιμί - Infinitiv

ἐιμί i infinitiv betyr "å være". Den er simpelthen εἶναι.

ἐιμί - Partisipp

Legg merke til at ειμι-partisipp er nøyaktig lik endelsene til presens aktiv partisipp og 2. aorist aktiv partisipp.

Som partisipp bøyes ἐιμί på samme måte som presens aktiv partisipp.

Legg merke til at ἐιμί partisipp er lik endelsene til presens aktiv partisipper.